Styrk merkevaren med en merkevare- og stilhåndbok på flere språk – her er oppskriften.
En av de største utfordringene til et selskap som vil kommunisere sine varer eller tjenester utad, er å skape gjenkjennelse og en rød tråd på tvers av sine plattformer. Dette blir enda vanskeligere om innholdet trenger å bli oversatt og utgitt på en rekke forskjellige språk.
Hvorfor er det viktig for et selskap å skape samstemthet i formidlingen?
Måten et selskap kommuniserer utad på, både i skrift og tale, påvirker selskapets rykte og identitet, og dermed hvordan resten av verden oppfatter det. Det er svært viktig at selskapet sørger for koherens og en gjenkjennbar formidling. Jo proffere selskapet er på dette, jo mer imponerende vil merkevaren bli.
Hvordan skaper du koherens i formidlingen din?
For å skape fin flyt og sammenheng i selskapets kommunikasjon trengs både interne og eksterne medarbeidere til å lage innhold som støtter opp om merkevaren. Dette gjøres ved å lage retningslinjer og regler som alle må følge.
Du må derfor sørge for at disse blir nedskrevet, og at alle har tilgang til dem. Dette gjelder både interne medarbeidere fra kommunikasjonsavdelingen, marked eller HR, samt utenforstående partnere, det være seg et kommunikasjonsbyrå, oversettelsesbyrå etc.
Disse reglene er ofte å finne i selskapets merkevare- og stilhåndbok, men uavhengig av hva man kaller en slik håndbok, er det viktig å tenke gjennom selskapets foretrukne måte å uttrykke seg på – og at dette er skrevet ned på et eller annet vis.
Hva bør være inkludert i håndboken?
En merkevare- og stilhåndbok består av retningslinjer for alt grafisk, visuelt og tekstuelt innhold som selskapet skaper på tvers av avdelinger og land.
Når det gjelder det grafiske og visuelle, vil retningslinjer blir gitt for blant annet farger, fonter og andre elementer som vil forme selskapets visuelle identitet.
Når det kommer til det tekstuelle, vil retningslinjer bli gitt for sjargong, tegnsetting, forkortelser, bruk og ikke bruk av spesifikke ord og termer etc. Dette er ingen grammatisk mal, men heller en håndbok som tegner opp selskapets foretrukne ønsker for en kommunikasjon som samsvarer med merkevaren og er tilpasset målgruppen.
Bør håndboken holde seg til fagspråket?
Flere og flere selskap velger seg engelsk som sitt hovedspråk. Derfor vil merkevare- og stilhåndboken ofte bare bli utgitt med retningslinjer for hvordan selskapet ønsker å kommunisere på engelsk.
Likefremt er det få selskap som ønsker å bare kommunisere på engelsk når de retter seg inn hos diverse målgrupper i utlandet. Undersøkelser viser at det er mye enklere å selge et produkt eller en tjeneste om mottakeren har muligheten til å lese om den på sitt eget språk.
Det er nettopp derfor oversettelse og kommunikasjon på et språk som ikke er engelsk, er en faktor selskapet må vurdere om det ønsker å skape gjenkjennelse og en rød tråd i sin formidling innenfor andre markeder.
Bør innholdet være det samme på alle språk?
Retningslinjene for det grafiske og visuelle vil nær sagt alltid være det samme, uansett språk. Det tekstuelle kan derimot møte på utfordringer, ettersom reglene for språkbruk i de forskjellige landene kan variere.
Hvordan kan du for eksempel på best mulig måte overføre din egen stemme og gjenkjennbare ordbruk for merkevaren, samtidig som du imøtekommer mulige kunder på det lokale markedet? Finnes det fallgruver når det kommer til ordbruken og terminologien på de forskjellige språkene rundt om i verden?
Det handler om å overføre reglene selskapet har fastsatt for sitt eget fagspråk, slik at det reflekterer merkevaren, samtidig som man er oppmerksom på eventuelle kulturelle forskjeller.
Hvis du mot formodning velger bort å utarbeide en slik håndbok eller mal for de individuelle språkene, risikerer du at den røde tråden i selskapets formidling ikke blir overført til de språkene du velger å oversette til.
Hvordan komme i gang?
Å lage en merkevare- og stilhåndbok kan virke som en umulig oppgave. Det er normalt at markedsavdelingen begynner med oppgaven, men det er viktig å få de andre avdelingene involvert, slik at både den visuelle framtoningen og bruken av spesifikk terminologi blir tatt vare på.
Ingen kjenner ditt selskap og dine ønsker for merkevaren bedre enn deg. Nettopp derfor kan det være vanskelig å utplassere denne oppgaven til et utenforstående byrå. Du kan likevel velge å involvere et byrå til å styre prosessen og sikre at retningslinjene inkluderer all nødvendig informasjon, med hjelp fra medarbeidere i ditt eget selskap.
Når det gjelder den lingvistiske delen av merkevare- og stilhåndboken, og det å få den oversatt til andre språk, vil et oversettelsesbyrå uten tvil være din beste samarbeidspartner.
Holder det å lage en merkevare- og stilhåndbok om du ønsker å sikre deg koherens i formidlingen?
Om du velger å utarbeide en merkevare- og stilhåndbok for selskapet ditt og samtidig en for alle språkene selskapet ditt trenger, er du på god vei til å sikre deg koherens i ditt selskaps – og din merkevares – kommunikasjon utad.
En merkevare- og stilhåndbok kan sette opp reglene for bruk av spesifikke ord og terminologi samt spesifisere hvilke ord eller termer en ikke bør bruke. For å unngå uklarhet foreslår vi å legge ved en liste over spesielle gloser eller termer.
Dette bør helst inkluderes i databasen i det interne oversettelsesprogrammet som blir brukt av dere eller deres samarbeidspartner.
Les mer om hvorfor det er en god idé å holde orden på selskapets terminologi, og hvordan du kan komme i gang med dette, på bloggen vår:
https://www.adhoc-translations.com/nb/blog/slik-kommer-du-i-gang-med-terminologiarbeidet/
Skrevet av
PERNILLE MALLING FREDERIKSEN
Leder for Global Communications & Marketing
